Det er helt stille. Det eneste som avbryter den kalde, ensomme, stillheten fra tid til annen er bølgeskvulp mot båten min. Bortsett fra det - er det helt stille.
Jeg er alene, igjen, i båten min.
Jeg ser land, men vet at jeg ikke skal dit. Kanskje, engang, hvis båten min tar meg der, men ikke enda - ikke nå.
Det er kaldt, det er ensomt og alt jeg tenker på er land. På å komme hjem igjen, men jeg kan ikke.
Kanskje en dag, men ikke enda - ikke nå.
