Solen fylte allerede rommet i det hun åpnet øynene, harde skygger malte siluetter av tomme vinflasker over veggen foran henne. Hun ble lenge liggende, nesten urørlig, før blikket hennes flakket usikkert rundt i rommet.
Hun var alene.
En tåre rant forsiktig nedover kinnet hennes idet hun satt seg opp i sengen og så den vakre byen hun elsket så høyt våkne til livet foran seg.
Hun hadde gjort det igjen. En fremmed leilighet, en ny lukt - et ukjent ansikt.
I flere måneder hadde hun gjort alt for å glemme han. Hun hadde fyllt livet sitt med nye ansikter og nye rutiner. Hun hadde ommøblert og ryddet bort alle minner - alikevel var alt hun tenkte på han.
Alt hun ønsket var å våkne opp ved hans side igjen, og alt hun klarte var å forføre nye.
Tårene rant fortsatt i det hun tok på seg skjorten fra i går kveld og snek seg forsiktig ut. Harde solstråler, høye lyder og masse mennesker fylte gatene, hun hadde aldri følt seg mer alene.
