Trærene suser forbi, alt går så fort - det er ingenting jeg kan gjøre for å senke farten.
Som vanlig har jeg tatt på meg for mye, gitt folk høye forventninger til meg. Det er eneste måten jeg klarer å fortsette å vokse, men jeg er bare så redd for at toget sporer av og kræsjer.
Redd for at folk skal se på meg og innse at jeg ikke er alt de tror jeg er. At maskene faller, at sannheten vises.
Mer kull, mer fart.
