Alle mennesker har en ballong, en vakker og fargerike ballong - som er unik for hver og en. Av og til finner man en spesiell person man låner bort ballongen sin til. Det er et modig valg å låne bort en ballong, hva om personen ødelegger den og du står igjen knust, og ensom?
Av og til låner man bort ballongen i en kort periode, av og til en litt lengere - og noen få er så heldige at noen passer på ballongen man låner bort livet ut.
Det er ikke ofte jeg har lånt bort ballongen min, men hver gang har jeg vokst som menneske. Det har vært lærerike og vakre opplevelser jeg aldri vil være fortuen. Det har alltid vært vondt når man får levert ballongen sin tilbake, men det er få som låner ballongen din livet ut.
Sist gang noen leverte tilbake ballongen min hadde jeg ikke lyst til å ta den tilbake. Jeg ville personen skulle ha ballongen for alltid. Selv etter jeg hadde fått den tilbake har jeg håpet at personen innser at det var feil - og jeg kunne smilende lånt den bort igjen.
Det har vært naivt av meg, det å spare den til noen som ikke vil ha den gjør vondt, og gjør at ballongen min har mistet luft. Den flyr ikke lenger, den ligger bare på bakken i et mørkt rom, og venter - alene. Jeg har skjøvet folk bort, og vært livredd for at folk skal se ballongen min og hvor ødelagt den er.
Det er på tide å blåse frisk luft i ballongen min og slippe den ut av det mørket rommet. Jeg må ta den ut - la den fly høyt og majesetisk over skyene igjen, og la den smile til solen og alle de vakre tingene rundt oss.
Av og til låner man bort ballongen i en kort periode, av og til en litt lengere - og noen få er så heldige at noen passer på ballongen man låner bort livet ut.
Det er ikke ofte jeg har lånt bort ballongen min, men hver gang har jeg vokst som menneske. Det har vært lærerike og vakre opplevelser jeg aldri vil være fortuen. Det har alltid vært vondt når man får levert ballongen sin tilbake, men det er få som låner ballongen din livet ut.
Sist gang noen leverte tilbake ballongen min hadde jeg ikke lyst til å ta den tilbake. Jeg ville personen skulle ha ballongen for alltid. Selv etter jeg hadde fått den tilbake har jeg håpet at personen innser at det var feil - og jeg kunne smilende lånt den bort igjen.
Det har vært naivt av meg, det å spare den til noen som ikke vil ha den gjør vondt, og gjør at ballongen min har mistet luft. Den flyr ikke lenger, den ligger bare på bakken i et mørkt rom, og venter - alene. Jeg har skjøvet folk bort, og vært livredd for at folk skal se ballongen min og hvor ødelagt den er.
Det er på tide å blåse frisk luft i ballongen min og slippe den ut av det mørket rommet. Jeg må ta den ut - la den fly høyt og majesetisk over skyene igjen, og la den smile til solen og alle de vakre tingene rundt oss.
