Hun våknet brått, og reiste seg panisk opp i sengen. Han lå der, hun hadde sovnet før han kom hjem - og han hadde ikke vekket henne. Morgenen før hadde de kranglet før han hadde reist på jobb, og de hadde ikke pratet til hverandre siden hun hadde bedt han komme seg ut av kjøkkenet og han hadde smelt igjen døren. Hun hadde hatt en dårlig følelse hele dagen, som hun hadde brukt på å sitte og skrive litt videre på novellen hun jobbet med. Når kvelden hadde han sendt en melding om at han ble sen, og at hun ikke trengte å vente oppe. Hun hatet slike meldinger, og bestemte seg for å vente våken i sengen til han kom hjem. Hun hadde ikke klart å holde seg våken lenge og hadde sovnet med en halvlest bok på brystet. Nå satt hun i sengen og kikket forsiktig bort på han. Han sov rolig, man så brystet heve og senke seg rolig mens han lå der - vakker og uskyldig. Jeg elsker han, tenkte hun - mens hun håpet at han ikke ville være sint på henne når han våknet. Sist gang de hadde kranglet på den måten gikk det flere dager før ting var normalt igjen. Som oftest var det hennes skyld at de kranglet, hun var stresset over novellen sin som snart skulle leveres. Hun hadde kort lunte og var litt for glad i å starte krangler uten noen spesiell grunn. Denne gangen hadde han glemt å sette inn melken før han la seg.. de hadde flere melk i kjøleskapet - men hun hadde alikevel blitt forbannet på han. Hvordan kunne hun være så dum? Tenk om hun hadde ødelagt det fantastiske forholdet de hadde. Hun var redd, og hoppet forsiktig ut av sengen for å klarne hodet. Hun gikk inn på badet, stod der foran speilet. Naken. Studerte seg selv, hver kurve - hver detalj. Så gikk hun inn i dusjen, lot vannet renne nedover ansiktet - lot tankene fly. Plutselig kjenner hun en kald kropp som stiller seg rett bak henne, som presser seg mot henne - så hun blir stående helt inntil dusjveggen. Han tar handen hennes, og visker i øret hennes - jeg elsker deg.
