4am

mitt lille fristed.
Han var en fyr som alltid hadde kontroll, typen som kunne smile seg ut av enhver situasjon - en gutta så opp til.
Det hadde vært en helt vanlig lørdagskveld. Gutta hadde først tatt et par pils hos han, så reist ut på utestedet de visste det var flest jenter på. De skulle leke, som de alltid gjorde.
Han stod og pratet med 3 søte jenter da plutselig han møtte øyne med henne fra andre siden av utestedet. Hun så rett på han, han datt ut av samtalen og i et øyeblikk, som føltes som en evighet, var det bare de to i hele rommet.
Det var ingen mennesker, ingen musikk - kun de to.. Han hadde aldri opplevd noe lignende. Hvordan kunne hun være så selvsikker, hvorfor så hun ikke bort når han så på henne?
Han måtte snakke med henne, han gikk midt i en setning fra de andre jentene og gikk målrettet mot henne - hun smilte.
Han smilte tilbake, sa ingenting med førte sakte ansiktet hans mot hennes. Igjen, alt annet sluttet å eksistere - det var bare de to. Pannene møtes, nesene, de så intenst på hverandre og smilte.. ikke et ord ble sagt på flere minutter.. de bare stod og nøt kjemien de hadde.
Plutselig hvisket hun, hei. Han bare lo, klarte til slutt og si, hei tilbake. De lo begge to.
Morgenen etter våknet han tidligere enn han pleier, lå hun enda ved siden av han lurte han. Han turte ikke å se, men lyttet lenge.. ja, han hørte noen puste forsiktig. Han snudde seg, der lå hun - så vakker hun var.
Han ble liggende å se på henne lenge, før hun endelig - forsiktig, åpnet øynene sine.. så inn i øynene hans på den samme selvsikre måten, smilte.
Jeg må gå sa hun brått, fortsatt med et smil rundt munnen. Så reiste hun seg, hun var naken - men skjulte seg ikke.
Hun var så elegant, og vakker. Han ble bare liggende og se på henne kle seg, uten å si et eneste ord.
Etter at hun hadde kledd seg så hun på han, smilte, sa farvel og gikk ut døren.
Først da innså han at han ikke ante noenting om henne, ikke hva hun het engang. Han løp ut døren og ned trappen, så desperat rundt seg i gaten - hun var borte..
Han tenkte ofte på henne i ettertid, hvem hun var.. han så henne aldri igjen, men glemte henne aldri.

Han var en fyr som alltid hadde kontroll, typen som kunne smile seg ut av enhver situasjon - en gutta så opp til.

Det hadde vært en helt vanlig lørdagskveld. Gutta hadde først tatt et par pils hos han, så reist ut på utestedet de visste det var flest jenter på. De skulle leke, som de alltid gjorde.

Han stod og pratet med 3 søte jenter da plutselig han møtte øyne med henne fra andre siden av utestedet. Hun så rett på han, han datt ut av samtalen og i et øyeblikk, som føltes som en evighet, var det bare de to i hele rommet.

Det var ingen mennesker, ingen musikk - kun de to.. Han hadde aldri opplevd noe lignende. Hvordan kunne hun være så selvsikker, hvorfor så hun ikke bort når han så på henne?

Han måtte snakke med henne, han gikk midt i en setning fra de andre jentene og gikk målrettet mot henne - hun smilte.

Han smilte tilbake, sa ingenting med førte sakte ansiktet hans mot hennes. Igjen, alt annet sluttet å eksistere - det var bare de to. Pannene møtes, nesene, de så intenst på hverandre og smilte.. ikke et ord ble sagt på flere minutter.. de bare stod og nøt kjemien de hadde.

Plutselig hvisket hun, hei. Han bare lo, klarte til slutt og si, hei tilbake. De lo begge to.

Morgenen etter våknet han tidligere enn han pleier, lå hun enda ved siden av han lurte han. Han turte ikke å se, men lyttet lenge.. ja, han hørte noen puste forsiktig. Han snudde seg, der lå hun - så vakker hun var.

Han ble liggende å se på henne lenge, før hun endelig - forsiktig, åpnet øynene sine.. så inn i øynene hans på den samme selvsikre måten, smilte.

Jeg må gå sa hun brått, fortsatt med et smil rundt munnen. Så reiste hun seg, hun var naken - men skjulte seg ikke.

Hun var så elegant, og vakker. Han ble bare liggende og se på henne kle seg, uten å si et eneste ord.

Etter at hun hadde kledd seg så hun på han, smilte, sa farvel og gikk ut døren.

Først da innså han at han ikke ante noenting om henne, ikke hva hun het engang. Han løp ut døren og ned trappen, så desperat rundt seg i gaten - hun var borte..

Han tenkte ofte på henne i ettertid, hvem hun var.. han så henne aldri igjen, men glemte henne aldri.